New Housing Lab Working Paper

Nini Barth has written the paper: Is housing supply meeting demand: the role of regulations.

Summary in Norwegian:

Artikkelen analyserer hvor responsivt boligtilbudet er i de 25 største kommunene i Norge. Utgangspunktet er at graden av tilbudsrespons avgjør om økt etterspørsel primært fører til høyere priser eller til økt boligbygging. Når boligprisene overstiger byggekostnadene, vil utbyggere normalt øke tilbudet. Dersom tilbudet likevel responderer svakt, skyldes dette typisk reguleringer, begrenset tilgang på regulert areal eller geografiske hindringer. Et uelastisk boligtilbud kan bidra til lavere boligbygging og høyere prisvekst. I en tid med økende urbanisering og etterspørsel i byene er det derfor viktig å forstå hvordan tilbudselastisiteten varierer mellom regioner.

Artikkelen presenterer først en enkel teoretisk ramme for tilbud og etterspørsel av nye boliger under ulike markeds- og reguleringsregimer. Tre stiliserte markeder illustreres: et marked med prisvekst og lav grad av regulering, et marked med prisvekst og strenge reguleringer og et marked der prisene ikke overstiger byggekostnadene. Disse markedene danner grunnlaget for den empiriske analysen.

Empirisk benyttes kvartalsdata for perioden 2003–2019, inkludert boligpriser, sysselsetting, igangsatte boliger og ferdigstilte boliger. For å håndtere endogenitet mellom priser og tilbud brukes et Bartik-instrument for å instrumentere for boligpriser i tilbudsligningen. To mål på tilbud av nye boliger anvendes: igangsettingstillatelser og ferdigstillelse av boliger. Siden byggeprosjekter ofte går over flere år, testes ulike lagstrukturer for priser. Resultatene viser at estimert tilbudselastisitet er svært lik uavhengig av om tilbud måles ved igangsatte eller ferdigstilte boliger. Videre kan det ikke avvises at laggede priser er eksogene i modellen med ferdigstilte boliger, noe som gjør det mulig å bruke OLS-estimering med større fleksibilitet for å inkludere interaksjonsledd.

Resultatene viser betydelig variasjon mellom kommuner. Gjennomsnittlig tilbudselastisitet for utvalget er 1,9, mens Oslo har en vesentlig lavere elastisitet på 0,4. Kristiansand har høyere elastisitet enn gjennomsnittet, mens Stavanger også har relativt lav elastisitet, trolig som følge av svakere etterspørsel i analyseperioden. Artikkelen undersøker også hvordan graden av tilrettelegging for boligbygging påvirker tilbudselastisiteten. Dette gjøres ved hjelp av en indikator for kommunal tilrettelegging samt ved å inkludere regulert areal til boligformål per innbygger.

Videre estimeres tilbudselastisitet etter bygningstype. Funnene viser at leiligheter har høyere tilbudselastisitet enn eneboliger, tomannsboliger og rekkehus. Dette er i tråd med mange kommuners fortettingsstrategier.

Avslutningsvis gjennomføres en enkel kontrafaktisk beregning som anslår hvor mange flere boliger som kunne blitt bygget i Oslo dersom byen hadde hatt samme tilbudselastisitet som gjennomsnittet for andre store norske kommuner.

New Housing Lab Working Paper

Bjørnar Karlsen Kivedal has together with external co-authors Werner Svellingen and Geir Torgersen written the paper: Climate Risks and Housing Markets.

Oppsummering av artikkelen på norsk:

Ved å bruke ulike indekser for risiko for klimarelatert skade på boenhets- og bygningsenhetsnivå sammen med boligmarkedstransaksjonsdata, undersøker vi sammenhengen mellom risiko for klimarelaterte boligskader og boligpriser. Denne studien analyserer salg fra fem forskjellige norske byer fra et datasett på nesten 200 000 transaksjoner fra 2019 til 2024. I tillegg brukes tre ulike indekser for å vurdere risikoen for naturskader på bygningsnivå og boligenhetsnivå, ved hjelp av både faresoner og maskinlæringsteknikker. Farene som analyseres i denne studien er hovedsakelig knyttet overvann, jordskred og snøskred, som er de dominerende skadetypene i Norge relatert til omfang og utbredelse. Vi inkluderer også risiko for skader knyttet til flom, storm og stormflo i analysen.

Funnene i studien indikerer at boligkjøpere tar hensyn til klimarisiko i sine verdsettelsesprosesser. Ved å bruke hedoniske regresjonsmodeller og dynamiske hendelsesanalyser, finner vi at risikoen for boligskader forårsaket av klimarelaterte naturkatastrofer og vannskader kan påvirke boligprisene negativt. Effekten ser også ut til å være større etter visse alvorlige hendelser knyttet til noen typer av skader. Den negative risikopremien finner vi på tvers av ulike modellspesifikasjoner og for ulike markedssegmenter, og også når vi tar hensyn til ulike kontrollvariabler og tids- og områdefaste effekter.

New Housing Lab Working Paper

Andreas E. Eriksen and Cloé Garnache have written the paper: Cloudy Judgements: The Timing of Weather-Induced Bias.

Oppsummering av artikkelen på norsk:

Når husholdninger kjøper varige goder som boliger, må de vurdere verdi og nytte over tid. Atferdsøkonomi viser at slike beslutninger ofte påvirkes av systematiske skjevheter, som projeksjons- og nåtidsbias. Det er lite kunnskap om når i beslutningsprosessen til kjøperne disse skjevhetene oppstår, enten det er ved førsteinntrykket eller senere når de gir forpliktende bud.

I denne studien undersøker vi hvordan skydekke påvirker boligpriser i Norge. Vi fokuserer på to steg i boligkjøpsprosessen hvor kjøpere kan påvirkes av skydekke: på visninger og dagen boligen selges. Vi finner at større grad av skydekke under visning reduserer salgsprisen, samtidig som vi ikke finner noen effekt av skydekke under budrunden. Dette tyder på at førsteinntrykk påvirkes av visuelle eller stemningsrelaterte faktorer, i tråd med atferdsøkonomiske teorier.

Effekten er størst for leiligheter, og kan ikke forklares med rasjonelle mekanismer som lavere oppmøte eller strategisk planlegging fra selger, men effekten kan forklares atferdsøkonomiske konsepter, herunder projeksjonsbias (Loewenstein et al., 2003) og fremtredende egenskaper (Bordalo et al., 2013). Studien bidrar med ny innsikt i når atferdsøkonomiske effekter oppstår i større økonomiske beslutninger, og viser at selv viktige kjøp som bolig kan påvirkes av noe så tilfeldig som været på visningsdagen.

Nini Barth disputerte 16. juni

Nini Barth forsvarte sin doktorgrad “On the supply side of the housing market” mandag 16. juni 2025 ved Handelshøyskolen NMBU. Komiteen som vurderte doktorgraden bestod av Jos van Ommeren fra Vrije Universiteit Amsterdam, Christian-Anders Nygaard fra Swinburne University of Technology i Australia og Bryndis D. Steindorsdottir fra NMBU. Komiteen godkjente disputasen.

Jeanette Fjære-Lindkjenn disputerte 13. mai

Jeanette Fjære-Lindkjenn forsvarte sin doktorgrad “Regulations, government policies and the Norwegian housing market” tirsdag 13. mai 2025 ved Handelshøyskolen NMBU. Komiteen som vurderte doktorgraden bestod av Gabriel Ahlfeldt fra Humboldt-universitetet i Berlin, Ragnar Nymoen fra UiO og Torun Fretheim fra NMBU. Komiteen godkjente disputasen.