Author: Jeanette Fjære-Lindkjenn

The paper “Is the Housing Market an Inequality Generator?”, written by Terje Eggum and Erling Røed Larsen and published in Review of Income and Wealth has received “Top Viewed Article” status in Wiley.

Andreas Eidspjeld Eriksen forsvarte sin doktorgrad “Seller and Buyer Behavior in the Housing Market” torsdag 20. mars 2025 ved Handelshøyskolen NMBU. Komiteen som vurderte doktorgraden bestod av Teemu Lyytikäinen fra VATT Institute for Economic Research, Oddbjørn Raaum fra Frisch-senteret og Sverre Ubisch fra Handelshøyskolen NMBU. Komiteen godkjente disputasen.

André K. Anundsen, Andreas Benedictow, Mathias Iversen, Andreas Kotsadam. Marthe Norberg-Schulzand and Erling Røed Larsen have written the paper: Mohammed vs. Håvard in the Norwegian housing rental market. A field experiment.

Oppsummering av artikkelen på norsk:

Vi har gjennomført et felteksperiment i det norske leiemarkedet for å kartlegge omfanget av etnisk diskriminering. Vi har søkt på annonserte utleieboliger på Finn.no med tre fiktive mannlige profiler med ulik etnisk bakgrunn og sysselsettingsstatus, og sammenligner antall positive svar.

Blant de fiktive profilene er det én med arabiskklingende navn som jobber på lager (Mohammed Rashid), én med norskklingende navn som jobber på lager (Håvard Jørgensen) og én med norskklingende navn, som er arbeidsledig (Håvard Jørgensen).

Vi finner at søkeren med arabiskklingende navn har klart lavere sannsynlighet for å få et positivt svar på sine henvendelser til utleiere enn søkeren med norskklingende navn som også har jobb, faktisk like lav som den arbeidsledige søkeren med norskklingende navn. Vi finner også at det er større grad av diskriminering i mer sentrale boligmarkeder, og særlig i Oslo. Betydelig høyere etterspørsel etter utleieboliger, gir utleiere større mulighet til å være selektive med hensyn til hvem som får leie bolig. Vi finner ikke tegn til at det er mindre diskriminering mot en søker med arabisklignende navn nå enn det var for drøyt ti år siden.

Våre funn kan også indikere at diskrimineringen er statistisk og basert på oppfatninger om for eksempel  betalingssikkerhet, ved at 1) sysselsatte Mohammed får like mange positive svar som arbeidsledige Håvard, 2) disse to profilenes sannsynligheter for positivt svar faller like mye i mer konkurranseutsatte markeder, og 3) preferanser for det innvandringsrestriktive Fremskrittspartiet korrelerer ikke med graden av diskriminering i ulike kommuner.

Nini Barth and Jeanette Fjære-Lindkjenn have written the paper “The price effect of size restrictions on residential building”. The paper can be downloaded here.

Summary (In Norwegian):

I denne artikkelen undersøker vi effekten av “Leilighetsnormen” som ble innført i 2008 i Oslo på kvadratmeterprisene på berørte leilighetsstørrelser. Leilighetsnormen satte restriksjoner på andelen av ulike leilighetsstørrelser som kunne bygges i 4 utvalgte bydeler i Oslo. Hensikten med reguleringen var å forbedre boligkvaliteten og sikre at også familier med barn kunne bo i indre by. En nedre grense på 40 kvadratmeter for leiligheter ble satt i 2008, denne ble senket til 35 kvadratmeter i 2013. Det ble også satt minimums- og maksimumsgrenser for andelen av andre størrelsessegmenter, hvor minst 50 prosent av leilighetene måtte være over 80 kvadratmeter. Denne andelen ble senket til 40 prosent i 2013.

Ved å bruke transaksjonsdata og en difference-in-difference-analyse, undersøker vi om den nedre grensen for leilighetsstørrelse førte til økte priser på disse leilighetene. Vi ser også på om økningen i tilbudet av leiligheter over 80 kvadratmeter påvirket kvadratmeterprisene i dette størrelsessegmentet. Til slutt undersøker vi om etterspørselen etter disse leilighetene fra familier med barn har økt.

Data for nybygde leiligheter viser at byggingen av leiligheter under den nedre grensen på 35 kvadratmeter falt markant etter at normen ble innført, både i det regulerte området i indre by og i resten av Oslo. For leiligheter over 80 kvadratmeter ser det ut til at reguleringen kun påvirket nybygg i indre by, hvor det var en betydelig økning i byggingen av slike leiligheter.

Vi finner at kvadratmeterprisen for leiligheter under 35 kvadratmeter økte betydelig etter at reguleringen ble innført i 2008, sammenlignet med kontrollgruppen. Med en statisk difference-in-difference -modell estimerer vi en prisøkning på 3,3 prosent for leiligheter under 35 kvadratmeter, sammenlignet med kontrollgruppen, leiligheter mellom 40 og 50 kvadratmeter. Når vi bruker en dynamisk difference-in-difference -modell, er effekten statistisk signifikant fra 2016 til 2021, noe som kan forklares av at byggeprosessen tar lang tid. Flere robustehetstester støtter våre funn. For å teste om prisøkningen skyldes generelle pristrender, tester vi ulike placebo-størrelsesgrupper, men finner ingen statistisk signifikante forskjeller i prisvekst. Vi finner heller ingen effekter når vi utforsker placebo-byer.

I tillegg undersøker vi effekten av reguleringen på kvadratmeterprisen for leiligheter over 80 kvadratmeter, og finner at prisene i indre by økte med 4,4 prosent etter normen ble innført, relativt til ytre by. Til slutt undersøker vi om økningen i prisene på store leiligheter skyldes økt etterspørsel fra familier med barn, som var en av hensiktene med å sette en minimumsandel for store leiligheter. Aggregerte data viser en økning i antall familier som bor i indre by, og flere familier med barn kjøpte store leiligheter etter reguleringen. Selv om dette tyder på at reguleringen kan ha oppnådd noe av sin hensikt, må resultatene tolkes med varsomhet, da det har vært en generell økning i antall husholdninger i indre by. Andelen familier i indre by er fortsatt lav sammenlignet med ytre by.

Cloé Garnache (Housing Lab), Øystein Hernæs and Anders Gravir Imenes have written the paper Demand-Side Management in Fully Electrified Homes, which will be published in Journal of the Association of Environmental and Resource Economists.

Abstract: We report the results of a critical peak pricing (CPP) experiment conducted in an environment where homes are fully electrified, including both room and water heating. When a CPP with day-ahead SMS announcements is applied to the afternoon peak, creating a ten-fold increase in the electricity price, electricity consumption decreases by 15.3%, virtually eliminating that peak. The largest responses come from electric vehicle (EV) households. Also, unlike households without EVs who make reductions without compensating later, EV households respond to the CPP by shifting load to off-peak and next-day use. In our experiment, where higher-income households are disproportionately likely to own EVs, we find that demand reductions induced by the CPP are similar across income groups. Our results support the view that increased electrification may lead not only to a greater need for demand-side management but also enhance the flexibility in how households can and are willing to respond.