Author: Jeanette Fjære-Lindkjenn

Bjørnar Karlsen Kivedal has written the paper “ Natural disasters, insurance claims and regional housing markets”. The paper can be downloaded here.

Summary (In Norwegian):

I denne artikkelen ser jeg på sammenhengen mellom naturskader og vannskader forårsaket av værhendelser og boligpriser. Jeg bruker data på forsikringsutbetalinger samlet av Finans Norge og boligmarkedsdata fra Eiendomsverdi for å se på denne sammenhengen i norske kommuner. Siden vi forventer mer frekvente og mer omfattende naturskader og ekstremvær i fremtiden, er det viktig å undersøke hvordan boligmarkedet har blitt påvirket fram til nå av dette. Effekter på boligmarkedet kan også ha stor effekt på realøkonomien, spesielt i Norge der eierandelen er høy. Forsikringsordningen for naturskader i Norge er også relativt unik i en internasjonal sammenheng. De aller fleste boliger i Norge er forsikret mot naturskader gjennom en relativt lav forsikringspremie som betales gjennom premien på brannforsikringen. Dersom en bolig har brannforsikring vil den da også være forsikret mot naturskader. De fleste norske boliger har brannforsikring, og egenandelen for naturskader er relativt lav. Forsikringspremien påvirkes dermed ikke av risiko for å være utsatt for naturskader, men kun av forsikringspremien på brannforsikringen. Jeg bruker derfor forsikringsutbetalinger som et mål på størrelsen av naturskader og vannskader. Dette er mulig siden utbetalingene ikke avhenger av risiko for skader. Det er da heller ikke forskjeller mellom dekningen til naturskadeforsikringen mellom ulike boliger. Eventuelle effekter av forsikringsutbetalinger på boligprisene vil derfor representere et risikopåslag i boligmarkedet forårsaket av tidligere skader i regionen. Regionale boligpriser ser ut til å ha en negativ sammenheng med storm og flom på kort sikt, mens det i enkelte kommuner er negative langsiktige sammenhenger mellom skred og boligpriser. For storm og flom ser dette ut til å være gjeldende i regioner der skadene har vært høyere enn landsgjennomsnittet, men det ser ikke ut til å være et slikt mønster i de kommunene der vi ser langsiktige sammenhenger mellom skred og boligpriser. Sammenhengene mellom boligpriser og naturskader er derfor et tegn på at forsikringen mot naturskader ikke dekker den fulle opplevde risikoen i boligmarkedet. Der det har vært skader kan det være en opplevd risiko i ettertid, noe som påvirker boligmarkedet. Denne risikovurderingen er det viktig å være oppmerksom på siden regionale boligmarked og realøkonomiske forhold kan påvirkes, spesielt siden vi forventer flere naturskader i fremtiden.

Andreas Eidspjeld Eriksen has written the paper “ Loss Aversion and Expectation Formation: Evidence from a Rising Market”. The paper can be downloaded here.

Summary (In Norwegian):

I denne artikkelen undersøker jeg om selgere i boligmarkedet er nominelt tapsaversje, noe som kan forklare den positive korrelasjonen mellom priser og transaksjonsvolum i boligmarkeder. For å undersøke dette analyserer jeg observasjoner av boliger som først er kjøpt og deretter lagt ut på markedet igjen, for boliger i Oslo i perioden 2005-2020. Metoden som brukes for å identifisere tapsaversjon er å måle om selgerne risikerer å tape sammenliknet med hva de betalte for boligen da de kjøpte den, og se om dette påvirker valg av prisantydning. For å tallfeste verdien på boligen når boligen legges ut på markedet bruker tidligere studier en hedonisk fremgangsmåte, altså å beregne implisitte priser på attributter, sted og tid, og bruke dette til å predikere markedsprisforventning. I de norske dataene er også takstverdien gitt av takstmann frem til midten av 2016. Begge disse målene på forventet markedspris benyttes.

Resultatene ved bruk av de to substituttene for forventet markedspris spriker. Ved å bruke hedoniske predikerte priser finner jeg at tapsaversjonseffekten er omtrent på nivå med hva tidligere studier viser. Når takstverdien benyttes, forsvinner effekten helt. Dette medfører at de to modellene må evalueres for å finne ut hvem som kan stoles på. Det er kjent fra litteraturen at hedoniske modeller ikke fanger opp alle faktorer som er viktige i prisen, altså at det er uobserverbar heterogenitet. Denne uobserverbare heterogeniteten fungerer som utelatte variabler i hovedmodellen for effekten av potensielt tap på prisantydning, som bidrar til at estimert effekt blir større enn den egentlig er. Tidligere studier har brukt feilleddet fra det hedoniske estimatet av forrige salgspris (selgers kjøpspris) for å trekke ned estimatet, men dette løser ikke problemet fullstendig. Takstverdien har ikke disse problemene sine ved seg. Selv om takstmannen nødvendig vis ikke observerer eller vektlegger alt som er viktig for markedspris, så vil takstmannen observere mer enn det som finnes i dataene. I tillegg vil ikke takstverdien ha samme spredning mot faktiske salgspriser og prisantydning som prediksjoner; takstverdien er observert av både økonometrikeren, selgerne og kjøperne, og er ikke en kvantitativ prediksjon. Dette gjør takstverdien til det foretrukne substituttet av de to alternativene.

Konklusjonen er at selgerne i boligmarkedet, i perioden da takstverdien ble benyttet, ikke oppførte seg tapsaversje i prisantydningsfastsettelsen. Bruken av hedoniske prediksjoner i modeller for å identifisere tapsaversjon er vist å gi signifikant tapsaversjonseffekt selv om dette ikke er realiteten. Grunnen til dette er at estimatene påvirkes av uobserverbar heterogenitet, og selv ved å kontrollere for forrige salgs feilledd som mål på uobserverbar heterogenitet så er denne heterogeniteten også i endring over tid, og det som gjaldt som utelatte variabler i forrige salg trenger nødvendigvis ikke være de samme utelatte variablene i det påfølgende salget.

The paper «Changing supply elasticities and regional Housing booms» was recently cited in this piece by the Economist. The paper is forthcoming in Journal of Money, Credit and Banking, and the authors argue that Housing supply elasticities have fallen in US metro areas over time, entailing that demand shocks, such as interest rate changes, have a greater impact on house prices today.